I Groruddalen i Oslo finner du FRANO, et fullskala jordvaskeanlegg som gjenvinner gravemasser fra bygg og anleggsbransjen. Dette er masser som tidligere har blitt kjørt på deponi.
Det er Franzefoss og NOAH som sammen står bak gjenvinningsløsningen for gravemasser. Anlegget var ferdig og gikk inn i testfase sommeren 2025 og åpnet portene for nye og eksisterende kunder i november 2025. Anlegget har tillatelse til å vaske rundt 300 000 tonn masser per år fra hele Oslo-regionen. Av de forurensede massene som skal gå gjennom anlegget vil omlag 80 prosent gjenvinnes til ny pukk og grus.
«Dette er godt nytt både for klima og natur. Ved å gjenvinne gravemasser, bidrar vi til å bevare jomfruelig natur samtidig som vi kutter CO₂ -utslipp gjennom kortere transportvei for massene. Dette gir kommuner og byggherrer en mer bærekraftig og miljøvennlig massehåndtering, samtidig som det fôrer markedet med gjenbruksstein,» sier Kari Røseth, Daglig leder i FRANO, som eies 50-50 av de to eierselskapene.
Den sentrale beliggenheten i Franzefoss Pukk Bondkall sitt anlegg i Oslo, gir et betydelig utslippskutt fra transport sammenliknet med tidligere løsninger. Andelen som ikke kan inngå i nye produkter, omlag 20 prosent, har kort vei til NOAHs massemottak i Engadalen.
Jordvaskeanlegget tar imot forurensede overskuddsmasser i tilstandsklasse 1 til 5. Ren miljøpukk, som er gjenvunnet fra de forurensede massene, selges ut igjen til bygge- og anleggsprosjekter som et godt og miljøvennlig alternativ til jomfruelig stein fra pukkverket.
Jordvaskeanlegget FRANO har god kapasitet. Det er bygget for å kunne prosessere 350 000 til 500 000 tonn per år, med mulighet for ytterligere økning av kapasiteten.
Effekten av gjenvinning
Gjenvinning av overskuddsmasser i FRANOs anlegg i Oslo reduserer CO₂-utslippene med 7,6 kg per tonn sammenlignet med dagens løsninger, noe som tilsvarer 2,3 millioner kg CO₂ per år. I tillegg sparer det jomfruelige steinressurser og reduserer behovet for deponi. Trafikkbelastningen på veiene ut av Oslo reduseres også. FRANOs beregninger viser at denne løsningen sparer veinettet årlig for 10 000 lastebillass, når overskuddsmassene kjøres til FRANO istedenfor til massemottak og behandlingsanlegg utenfor byen. En tilleggsgevinst er at FRANO ligger så sentralt plassert at elektriske lastebiler uten problem kan benyttes til massetransporten til og fra anlegget.
